(Les saken på norsk lengre ned)
Viktor Bomstad lea ođđa riikkaoassemusihkar juoigamis
Omasvuotnalaš Viktor Bomstad lea Romssa ja Finnmárkku fylkkagieldda Davvi Lávddi ođđa riikkaoassemusihkar juoigamis.
Ekonomiija ja kultuvra fylkkaráđđi, Ronald Wærnes (Gb), lea hui duhtavaš virgábidjamiin: – Viktor lea gelddolaš nuorra musihkar guhte smiehtada iežas sámi duogáža birra. Mun illudan čuovvut mo son duste barggu. Sihke jazz ja sámi árbevirolašmusihkka inspirašuvdnan eksperimentála heivehussii de lea guldaleaddjin juoga masa illudit dás ovddosguvlui.
Máŋga buori kandidáhta árvvoštallojuvvojedje virgái maid Viktor lea fállojuvvon maŋŋel guokte buori jearahallama. Davvi lávdi lea ságastallan Viktorin.
Mii lea du duogáš ja gos boahtá du nana beroštupmi?
Lean bajášsaddán dállodoalus čáppa birrasis, gasku sámi váldoguovllu. Mu sámi áhkku orui maiddái dállodoalus, ja son lei ge dat sohkabuolvvas geat eanemus heahpanedje sin sámi duogážis. Olles eallima lean diehtán ahte ledje sápmelaš, muhto ii goassege ságastallojuvvon dan birra ruovttus ja mun in lean nu diđolaš das ovdal go álgen skuvlii. Šaddet eanet ja eanet sáhkkii iežan duogážii, erenomážit go álgen joatkkaskuvlii Romsii ja deiven earáid geat ledje rahpasat ja rámis iežaset sámi identitehtan. Dalle mun fuobmájin ahte mun ferten fátmmastit iežan sámi duogáža ollásit, ja ohppet ge sámegiela. In beassan goassege hállat iežan áhkuin sámegillii ovdal go jámi, muhte gergen hállat sámegillii veahá su oahpain ovdal go son vádjolii ja dat lei hui fámolaš vásáhus.
Nuoraidskuvlla rájes lean dovdan ahte musihkain mun galggan bargat. Čuovvolin dan luotta joatkkaskuvllas musihkkasuorggi ja jagi álbmotallaskuvllas jazzsuorggi bokte, ja dihten oppa áigge ahte áigun lohkagoahtit musihka. Oslo Musihkkaallaskuvla šattai gea boahtte bisánanbáiki ja boađus lea ge masterbargu “Joik som utgangspunkt for improvisasjon” (“Juoigan improvisašuvnna vuolggasadjin”).
Don beroštat gaskkustit mánáide ja nuoraide, muital veahá dan birra?
Mun lean vásihan ahte hui olu mánáin ja nuorain lea váilevaš áddejupmi, ja máhttu sámiid ja sámi kultuvrra birra, ja dat lea mu mielas hui váivi. Mun jáhkán lea dehálaš čájehit alla kvalitehta kultuvrra mas lea sámi sisdoallu sihke sámi mánáide ja eará mánáide. Addit sidjiide dákkár vásáhusaid go sii leat ain nuorra oaivvildan lea buorre investeren boahtte áigái – váikkuha unnidit ovdagáttuid. Muitalit lea dahkat juoga eahpeváralažžan.
Masa háliidat bidjat fuomášumi riikkaoassejuoigin?
Guokte jagi mannet hui jođánit, muhto doaivvun beasan geavahit áiggi bures. Beroštan hui mu ruovttubáikki árbevirolašmusihkkii, ja lean ge bargan bidjat oktii improvisašuvnna ja háliidan geahččalit hoigat dan ođđa guvlui. Barggan maiddái olu arkiivamateriálain ja lean guldalan hui olu Davvi-Romssa báddejuvvon dološ luđiid. Liikon hui bures dan roavva estetihkkii maid gullá dáid dološ luđiin, ja livččen háliidan čiekŋudit eanet olles fylkkas dološ luđiide. Ja mus lea maiddái miella eanet suokkardit dološ sálmmaid maid sihkkarit leat dovdomearkkat mii oktii lei juoiganárbi. Illudan sakka álgit!
—————————————————————————-
Viktor er ny landsdelsjoiker i Troms og Finnmark
Viktor Bomstad (30) fra Storfjord er Troms og Finnmark fylkeskommunes nye landsdelsmusiker i joik i Scene Nord.
Fylkesråd for økonomi og kultur, Ronald Wærnes (Sp), er svært fornøyd med ansettelsen: – Viktor er en ung og spennende musiker som er reflektert rundt sin samiske bakgrunn. Jeg gleder meg til å følge med på hvordan han griper an jobben. Med inspirasjon fra både jazz og samisk tradisjonsmusikk i en eksperimentell setting har publikum har mye å se fram til i tiden som kommer.
Flere sterke kandidater ble vurdert til stillingen som Viktor ble tilbudt etter to svært gode intervjuer. Scene Nord tok en prat med Viktor:
Hva er bakgrunnen din og hvor kommer ditt sterke engasjement fra?
Jeg vokste opp på en gård i idylliske omgivelser, midt i det samiske kjerneområdet. Min samiske bestemor bodde også på gården, og hun var fra den generasjonen som ofte skammet seg over sitt samiske opphav. Hele livet har jeg vært klar over at jeg er samisk, men det ble aldri snakket om hjemme og jeg var ikke veldig bevisst på det før jeg kom i skolealderen. Jeg ble etter hvert mer og mer nysgjerrig på min bakgrunn, spesielt da jeg startet på videregående skole i Tromsø og møtte andre som var åpne om, og stolte over, sin samiske identitet. Da innså jeg at jeg ønsket å omfavne min samiske bakgrunn fullt ut, og jeg lærte meg blant annet det samiske språket. Jeg fikk aldri snakket samisk med min bestemor før hun døde, men jeg rakk å snakke litt samisk med hennes søster før hun gikk bort og det var veldig sterkt.
Helt siden ungdomsskolen har jeg følt at det var musikk jeg skulle holde på med. Så jeg fulgte det sporet via musikklinja på videregående og ett år på jazzlinja på folkehøgskolen, og jeg var hele tiden sikker på at jeg etter hvert skulle gå så langt som å studere musikk. Musikkhøgskolen i Oslo ble derfor neste stoppested og dette resulterte senere i masteroppgaven «Joik som utgangspunkt for improvisasjon».
Du er opptatt av formidling til barn og unge, kan du si noe om det?
Jeg opplever blant svært mange barn og unge at det er en mangelfull forståelse for, og kunnskap om, det samiske og den samiske kulturen, og det synes jeg er trist. Jeg tror det er viktig å eksponere både samiske og ikke-samiske barn for kultur av høy kvalitet med samisk innhold. Å gi dem slike opplevelser mens de fortsatt er unge mener jeg er en god investering i fremtiden – det bidrar til å bygge ned fordommer. Å opplyse er å ufarliggjøre.
Hva ønsker du å fokusere på i stillingen som landsdelsjoiker?
To år går jo veldig fort, men jeg håper å få brukt tiden godt. Jeg er veldig opptatt av tradisjonsmusikk fra områdene rundt hjembygda mi, og har jobbet litt med å sette det i sammenheng med improvisasjon og jeg ønsker å prøve å skyve dette i noen nye retninger. Jeg jobber også mye med arkivmateriale og har hørt masse på gamle opptak av joik fra Nord-Troms. Jeg er veldig glad i den røffe estetikken man hører på de gamle opptakene, og kunne gjerne tenkt meg å grave mer i slike ting fra hele fylket. Og så har jeg lyst til å utforske mer av den gamle salmesangen som flere steder har spor av det som sikkert en gang har vært en joiketradisjon. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang!
