Gå til hovedinnhold

En måneds sanntid i Gamvik

Scene Nords Håvard Lund deler sine refleksjoner rundt en minneverdig september måned

Foto: Øivind Arvola

I hele september 2021 ble det gjennom “Store opplevelser på små steder” presentert en myriade av kulturopplevelser av høy kvalitet i Gamvik. Kystmuseene i Finnmark og lokalt kulturliv gjorde sammen med Jan Erik Raanes i Kulturdugnad Gamvik og Scene Nords landsdelsmusiker Håvard Lund en formidabel jobb for å gjennomføre denne kulturelle kraftsamlingen som har satt sine spor hos mange. Blant andre hos Håvard, som her deler sine betraktninger og refleksjoner rundt den minneverdige måneden i Gamvik:

En måneds sanntid i Gamvik

Evige endringer jeg ikke så komme/soloppgang i hav

Kommunelegen i Hemnes ringte Tor-Petter. «Dette er det beste tiltaket for eldre på år og dag». Tor-Petter hadde startet dagtilbud for pensjonister, de kunne kjøre til Korgen og synge i kor.

Han jobber godt med oss her oppe i Gamvik. Jeg står også i koret og er på lik linje med Bigga og Frank. Det vil si, Bigga og Frank er solide, jeg flakser rundt. Å holde en tone som sanger er vesentlig annerledes enn å holde den som yrkesmusiker. Heldigvis har Scene Nord ansatt meg som klarinettist.

Ulfs svigerbror har den største hattesamlingen i Finnmark

Bigga, dronningen av Mehamn, er så dyp alt at hun er tenor. Aslak og Niko står på flankene og innbiller seg at de kommer til å bli avslørt for manglende notekunnskap når som helst. Den ene med Borgersrud til etternavn, den andre Valkeapää. Den ene er tidligere rapper, nå politisk kommentator i Dagsavisen, den andre tidligere sametingspolitiker, samisk ledestjerne og min kollega i Scene Nord.
Bigga, Frank, Niko, og Aslak. Og så Rikken, Biggas bror. Og Ulf, Ragnhilds bror. Og så hennes mann, Jan Erik. Da er bakrekka nevnt. Ulfs svigerbror (henger du med?) har den største hattesamlingen i Finnmark, og for meg som hans medsammensvorne har det vært en stor glede å se det meste av samlingen. Han er en glad trønder som synger med på alle stemmene, dette følger muligens hattesamlingen.

Prosjektkoret har fortsatt ikke noe navn, men konserten er tross alt ikke før lørdag. Koreolis, Kor i helvete, Korvid, navneforslagene er mange. Himmelens og jordens korhort i Gamvik er et nydelig tverrsnitt av befolkningen. Alle burde hyre Tor-Petter noen uker i året. Vi er ikke her for å jobbe med amatører, vi er her for å lage noe sammen med Synøve, som valgte å flytte hjem for å drive butikken. Med Kari, som er bibliotekssjef, med Siri. Og med Alejandra, Ann, Ragnhild, Mariell og Bente. At de er utdannet bioingeniører, radiografer og sykepleiere har så lite med yrkesvalget å gjøre. Livsvalget veier åpenbart tyngst.

Når ville du betale deg ut av en dugnad sist? Nettopp.

Det meningsløse, håpløse og nyttesløse kjeppjages med gode tiltak og arrangement. Vi har få friksjoner i egne liv, vi nordmenn. Det følger pengene, og det lettes vei blir der vi kan kjøpe oss både ut og inn. Når ville du betale deg ut av en dugnad sist? Nettopp. Så det å lage motstand er det viktigste og riktigste vi kan holde på med nå. Nøysomhet versus grådighet. Dyd mot dødssynd. Ork å skritte over dørstokken, delta. Om enn som tilhører.

Jeg har fått spørre filmskaper Knut Erik Jensen om hvorfor jeg fikk lære så sent om båtflyktningene fra Finnmark under andre verdenskrig. Jeg har fått høre journalist Bård Wormdal fortelle om bilaterale avtaler med USA få politikere i Oslo vet noe om. Jeg har hørt Barentsekspert Rune Rafaelsen samtale med redaktør Arne O. Holm om det internasjonale Finnmark, om nordøst-passasjen. «Vi trenger ikke mer distriktspolitikk, vi trenger en internasjonal politikk», sa nestor Rune.

Hvorfor Gamvik, med knappe 240 mennesker? En by består ikke av noe annet enn ti til flere tusen Gam-viker. Samt en og annen Gamkoll-ås, og en og annen Gam-eng. Aslak er forresten fra Gamelv-byen i Oslo, og flyttet 500 meter til arbeiderboligene som folk fra Odal tok med seg hjemmefra. Finnmark fikk brent sine hjem, så her finnes få hus som har blitt flyttet på. Jeg liker å tenke fraværet av estetikk skaper folk. Ingen blir husene sine, ingen blir fasaden sin i all den tid fasaden ikke finnes. Verken i naturen eller i arkitekturen. Her finnes kun innhold. Og soloppganger i østvendt hav. Kjenn på den. Når så du en slik sist?

Menneskene er rett på, hudløse og nådeløse men du når også rett inn i hjertet om du er obs.

Finnmark mangler fasader, du finner dem verken i naturen eller arkitekturen. Menneskene er rett på, hudløse og nådeløse men du når også rett inn i hjertet om du er obs. Samtaler fungerer uendelig mye bedre enn taler.

Jeg kunne skrevet mer om takknemlighetens overflod opplevd i Gamvik, fortalt mer om gaver i matform, om steinbit, kveite og hyse som var så fersk at verden hadde måpet om de hadde fått smake. Kulturdugnad Gamvik og Scene Nord laget bredbåndet sansestimuli. Noe for øyet og øret, for huden. En svært vellykket operativ, instrumentell bruk av kunst og kultur, av samtaler med samvær som det ypperste kunstneriske grepet.

– Håvard Lund, landsdelsmusiker i Scene Nord

Foto: Kulturdugnad Gamvik

Guovdil

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.